Slik vektoriserer du blåkopier og tekniske tegninger

En tegning skannet én grad fra lodd spores én grad fra lodd, og etterpå finnes det ingen enkelt rotasjon som fikser det — feilen er fordelt over hundrevis av uavhengige koordinater, og hver vannrett linje i filen er nå svakt diagonal.

Roter rasterbildet til en kjent vannrett detalj — en kant på tittelblokken, en referanselinje — er nøyaktig vannrett. De fleste skanneprogrammer har en automatisk retting som kommer innenfor en brøkdel av en grad; sjekk den mot en lang linje i stedet for å stole på den, fordi automatikken låser seg på sidekanten, og sidekanten er ikke alltid vinkelrett på tegningen.

Blåkopier og strektegninger er binære etter hensikten: Det finnes linje, og det finnes bakgrunn. All gråtone i skannen er en artefakt — papirtone, alderdomsflekker (foxing), det blå i en ekte blåkopi, skyggen av en brett — og hver bit av det er noe sporingen må ta stilling til.

Sett bildet til ren svart-hvitt med en terskel før konvertering. Velg terskelen ved å se på den svakeste linjen du faktisk trenger: Forsvinner en mållinje, er terskelen for aggressiv; begynner papiret å prikke, er den for romslig. Å få dette riktig er verdt mer enn alle innstillinger i konverteringsverktøyet.

Vektoriseringsmotoren sporer grensen til mørke områder, så en tegnet linje kommer tilbake som en lang, tynn lukket form som følger begge dens sider, ikke som én strek langs midten. Til visning, utskrift, arkivering og påtegninger er det greit og ofte å foretrekke — linjen har ekte bredde, nøyaktig som tegnet.

For å føre geometrien inn i CAD igjen, er det vanligvis ikke det du vil ha: En CAD-linje er en midtlinje med en linjebreddeegenskap, ikke en fylt tynnstripe. Veien dit er midtlinjesporing, som Inkscape gjør fra et renset rasterbilde, etterfulgt av DXF-eksport. Det er mer arbeid, og det er det riktige arbeidet hvis tegningen skal tilbake inn i en modell.

Måltall, varenumre og merknader spores som former som ser ut som bokstaver. De skrives ut riktig og er målnøyaktige, men de er ikke søkbare, ikke redigerbare som tekst og ikke valgbare.

Hvis tegningen må være søkbar, kjører du OCR på rasterbildet separat og beholder den gjenkjente teksten som et eget lag over det vektore strekarbeidet. Å kjøre OCR på tegningen før konvertering har også en sidegevinst: Det forteller deg hvilke påtegninger som er lesbare nok til å overleve, noe som er nyttig å vite før noen støtter seg til dem.

Skravering i snitt — de diagonale linjene som fyller en snittflate — er dusinvis av parallelle streker, som hver spores som sin egen lange tynne form. En tegning med flere skraverte snitt kan gi en fil en størrelsesorden større enn en uten, og skraveringen bærer nesten ingen informasjon: Den betyr ”dette er en snittflate”, som ett område og ett fyllmønster ville sagt like godt.

Hvis filen skal redigeres i stedet for å arkiveres, bør du vurdere å viske ut skraveringen fra rasterbildet før konvertering og erstatte den med et skikkelig fyllmønster etterpå.